Det er mange ting en må ta stilling til i et arveoppgjør etter at noen som sto en nær har gått bort.
Arveloven, gyldig testament og slektninger avgjør hvordan arven skal fordeles. Er det flere arvinger, må de sammen ta stilling til hvilken skifteform som skal benyttes ved arveoppgjøret, og hvem som skal fordele arven etter den avdøde. Noen ganger er det enkelt og rett frem, andre ganger tar det lang tid å få ordnet med alt.

​

Det kan være vanskelig å vite hvor man begynner med arveoppgjør.Mange etterlatte er overrasket over hvor mye papirer og skjemaer som må ordnes etter at noen dør. Selv om familieforholdene er gode og dødsboet ikke spesielt komplisert, kan denne oppgaven føles uoverkommelig for mange. Det skal fylles ut korrekte skjemaer, i riktig rekkefølge, og med de rette fullmaktene.

​

Når gravferdsbyrået har fått informasjonen de trenger av de etterlatte, sender de inn melding om dødsfall til tingretten. Dette er så de skal få en rask registrering. Tingretten venter så på å motta dødsattest fra lege som konstaterte dødsfallet. Når de har fått dette, sender de informasjon (på epost) til de etterlatte. Mange etterlatte tar selv raskt kontakt med tingretten pr telefon, for å komme hurtig i gang med arveoppgjøret. Tingretten sender ønsket skifteform til de etterlatte, og først da kan retten utstede en skifteattest, som gir arvingene mulighet til å disponere over boet og bankkontoer.

​

Det er vanligst å skifte boet privat. Privat betyr at arvingene overtar ansvar for dødsboet, oppgjør av gjeld og fordele arv.

​

Ved offentlig skifte tar skifteretten seg av fordeling av arv.

​

Før dere avgjør hvilken skifteform dere ønsker, er det lurt å få en oversikt over den avdøde sin økonomi, slik at en får oversikt om det er noe en kan håndtere uten hjelp fra skifteretten.

Det anbefales at arvinger undersøker nøye hvilken skjemaer og fremgangsmåte som er mest hensiktsmessig til valg av skifteform i deres tilfelle.