Gravferdsrituale:

Gravferd innenfor livssynshumanismen skal gjennomføres uten religiøse innslag og bør kunne avholdes i et egnet lokale (ikke kirke). Utover dette står pårørende ganske fritt til å definere innhold og regi. Hensikten med seremonien er å skape en verdig markering av livets slutt og å minnes den avdøde. Seremonien skal først og fremst være en ramme rundt et fellesskap i sorg.

​

Ved dødsleie:

Dødsleie følger norske tradisjoner. Verdige forhold og fellesskap rundt døden står sentralt.

 

Etter dødsfall:

Praktiske forordninger skjer som oftest med kjøp av tjenester fra et begravelsesbyrå og følger vanlig norsk tradisjon. Mange familier følger praksis med at den nærmeste familie samles rundt den åpne kisten for syning noen dager før gravferden.

 

Ifølge et humanistisk ståsted skal menneskets behov stå sentralt, og i forbindelse med sorg er det ikke ønskelig å fastsette en bestemt tidsramme mellom død og gravferd. Pårørende bør ha tid til å komme over sjokket døden kan fremkalle og ha god tid til å arrangere en seremoni. Åttedagersregelen oppleves i flere tilfeller som en unødvendig begrensning og som lite samsvarende med manges psykologiske behov.

 

Gravferd:

Human-Etisk Forbund har gitt ut informasjonsheftet En humanistisk gravferd. En orientering.

​

Heftet gir flere forslag til gjennomføring av en gravferdsseremoni. Enhver som ønsker det, kan be om bistand fra Human-Etisk Forbund til å arrangere en humanistisk gravferd.

​

Human-Etisk Forbund har i dag ca. 160 godkjente gravferdstalere, og fylkeskontorene formidler disse for oppdrag. Dette innebærer veiledning, programinnhold, regi, minnetale og seremoniledelse. For (avdøde) medlemmer er bistanden gratis, for andre, f.eks avdøde ikke-troende medlemmer av Den norske kirke (statskirken), beregnes de pårørende et standardgebyr.

​

Gravferdsseremonien:

Gravferdsseremonien skal foregå i et verdig og egnet lokale. Vanligvis brukes gravkapell (sidebygg til kirkene) eller krematoriekapellene. Ulike kulturhus, rådhus eller vel-/forsamlingslokaler kan også benyttes. Ved større gravferder hender det at mindre egnede skolegymsaler og -aulaer må benyttes. Det er et sterkt ønske at seremonirommet skal være uten religiøs utsmykning.

​

Innslagene i seremonien kan variere etter de pårørendes ønsker. Forbundets gravferdstaler bistår med faglige råd og med regien.
Ofte velges et tradisjonelt program som f.eks. kan bestå av følgende hovedelementer: innledende musikk, minnetale, sang/musikk, minneord, kransepåleggelser/hilsener, diktlesning og avsluttende musikk. På grunnlag av det avtalte program og regi med de pårørende samarbeider gravferdstaleren med begravelsesbyrået om videre gjennomføring av seremonien.

​

Begravelse/kremasjon:

Nedsenkning av kisten (alt. urnen) i en utegrav tas gjerne som en naturlig fortsettelse av gravferdsseremonien og med hele gravfølget, eller om ønskelig kun med de pårørende til stede.
Avsluttende ord og eventuell musikk eller sang er del av det fastlagte seremoniprogrammet. Dersom kremering skjer etter gravferdsseremonien, foretas gjerne senkning av askeurnen eller eventuelt spredning av asken en tid senere (innen seks måneder).

​

Mange familier arrangerer et privat minnesamvær med matservering etter gravferdsseremonien.