Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorg / Sorg og samliv
SORG OG SAMLIV
Foreldre som mister barn trenger å få informasjon og kunnskap om at det er ulike måter å gjennomleve sorg på. Det er store forskjeller i reaksjoner og tempo i sorgprosessen. Det er også til dels klare kjønnsforskjeller i måten menn og kvinner sørger og mestrer tapet på selv om en god del menn og kvinner ikke kjenner seg igjen i typiske ”kvinnelige” og ”mannlige” reaksjonsmønstre. De sørgende trenger informasjon om vanlige problemer som kan oppstå i parforholdet når det gjelder kommunikasjon, nærhet og seksualitet. Dette kan være avgjørende for at de skal kunne tåle belastningene og finne løsninger på utfordringene de utsettes for etter tapet av et barn. Foreldre som mister barn bør få skriftlig og muntlig informasjon om menns og kvinners ulike måter å sørge på, og hvordan dette innvirker på familieprosesser, nærhet og seksualitet . Dette bør skje innen to uker etter dødsfallet, men ikke før etter at den første sjokkfasen er over. Videre bør de få tilbud om oppfølgende samtale enten med kvalifisert helsepersonell, eller med andre som er kvalifisert til å møte mennesker i sorg. Dette både for å gi medisinsk og annen faglig informasjonen, men også for å finne ut hva paret trenger av sorgstøtte på sikt. Mange trenger lang tid på å forstå og akseptere det som har skjedd. Gode samtaler er god hjelp på veien.
Par som opplever ulikheter seg imellom i måten sorg oppleves og kommer til uttrykk på, utfordres i forhold til nærhet, gjensidig forståelse og kommunikasjon. De kan føle seg maktesløse og ensomme. Når begge trenger å få, men ingen har noe å gi, kan det føre til taushet og avstand. Da er det viktig å se og vite at forskjeller er vanlig og at de er en del av det de trenger å møte og håndtere.
Noen menn gir uttrykk for at de opplever at kvinner er overlegne når det gjelder å sette ord på følelser, forventninger og smerte. Samtidig vil noen menn, og også kvinner, kunne oppleve at sterke følelsesuttrykk er problematisk i forhold til mannsrollen. Disse individuelle forskjellene, ofte gjenkjent som kvinnelige eller mannlige måter å forholde seg til følelser på, kan føre til mange misforståelser og motsetninger. Menn kan bli bebreidet for ikke å sørge nok, ikke bry seg om barnet de mistet, være mer opptatt av andre ting, eller ikke forstå sin partner. Kvinner kan bli bebreidet for å dvele ved tankene og følelsene, snakke om det ”hele tiden”, igjen og igjen, og for ikke å være interessert i å finne løsninger på problemene.