Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Ved dødsfall / Syning
Syning
Noen pårørende ønsker å ta en siste avskjed med den avdøde.
Dette kaller vi en syning, eller minnestund før seremoni. Det blir tent lys, og kisten er åpen, eller lukket. Familien kan ta med enkle blomster, tegninger, dikt o.l som de får legge i kisten om de ønsker det.
En syning eller minnestund i kapellet, kan ofte være god og viktig i sorgprosessen. Det kan ofte føles godt å møtes og få være sammen, føle nærhet og varme. Å få snakke om gode minner, og å gråte over sorg og savn sammen.
Familien kan snakke med gravferdsbyrået om hvordan de ønsker denne stunden, og sammen bestemmer dere tid og sted for en siste stund i kapellet.