Begravelsesrituale:

Troen på Jesus gir frelse. Bety gravferdsrituale ikke for den avdøde, men for de levende.

​

Gi trøst gjennom fellesskap, minnes avdøde. Også vise håpet om det evige liv.

 

Ved dødsleie:

Sykehus og sykehjem ofte har prest. De spør da dere om dere vil prest komme.

​

Hvis den døende aktiv i sin lokale kirke eller Døvekirken, kan kontakte sognepresten/døvepresten.

​

Vanlig prest tilby sjelesorgsamtale, bønn, lese bibelen. Kan også nattverd.

 

Etter dødsfall:

Ikke noe fast rituale, personell ordner vask og stell. Begravelsesbyrået ordner med skjorte/langkjole og legge i kisten.

​

Hvis dere nære vil, kan gi klær de kan bruke. Hendene foldes på brystet.

 

Kan båreandakt dersom nære ønsker.

 

Sorgsamtale:

Etter begravelsesbyrå eller dere nære gi beskjed til menighetskontor ifm død, prest ta kontakt med dere avtale tid sorgsamtale.

​

Av og til dette første gang prest møte dere. Vanlig 3-4 personer med, 1-2 timer. Ta opp minnetale, prest forberede hvilke bibeltekster og hva ta opp i gravferdstalen.

 

Gravferd:

Seremoni i kirke eller kapell. Rom sentralt er kisten, pynte blomst, kranser.

​

Seremonien inneholder sang/ifm Døvekirken tegnspråksalmer og/eller poesi, minnetale om avdøde, skriftlesning, tale, Fadervår, jordpåkastelse, senkning av kisten, løftesord og velsignelse.

Både begravelse og kremasjon vanlig.

Begravelse= kisten senkes helt ned, være åpen når folk går. etterpå kirkegårdens ansatte fylle den.

 

Minnetalen = presten skal fortelle på vegne av familien, eller familien vil tale selv.

​

Skriftlesning = kan velge mellom mange, presten blir kjent med dere og velger ut hvilke hen mener passer.

 

Vanlig ha minnestund etterpå. Hjemme hos nærperson, hjemme hos avdøde, menighetslokale eller leid lokale. Ofte serveres mat.

 

Etter gravferd: Ofte inviteres de som har mistet noen det siste året på allehelgensgudstjeneste (første søndag i november). Se eget punkt.