Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorggruppe / Sorggruppe
SORGGRUPPE
Det er sjelden at alle behøver eller ønsker hjelp og oppfølging, men noen anbefaler at du får sjansen til å møte fagfolk, slik at de kan bedømme om du trenger videre henvisning og oppfølging. Alle etterlatte trenger informasjon, men ikke alle trenger profesjonell hjelp. For behandlerne er det viktig å skille mellom dette.
Hvorfor sorggruppe på tegnspråk
De hørende kan ta kontakt nesten hvor som helst, ulike fagfolk og ulike sorggrupper som er tilpasset deres tap. De døve kan så klart alltids ta med tolk, men for mange blir det andre veis kommunikasjon. Så døve trenger også en sorggruppe hvor de kan fritt kan løfte opp hendene sine og kommunisere på sitt språk. Utfordringen er at døvemiljøet er som en bygd, alle kjenner alle. Så det å sette sammen et sorg gruppe for døve er et utfordring. Det å sette sammen en gruppe basert på kun en type tap er ikke så lett. Vår erfaring i dette prosjektet er at selv om de hadde ulike tap så fungerte det fint. Det er viktig å understreke at det som blir sagt i gruppen forblir i gruppen.
Livvsynsnøytralt tilbud
Sorggruppe tilbudet er et livssynsnøytralt tilbud, vi anbefaler at døvepresten er med pga erfaring og kunnskap om sorg.MEN hvis gruppen selv tar opp temaet religion, som f.eks sinne mot Gud for tapet. Da kan de diskutere forsiktig religion. Men hovedsakelig skal tilbudet være religionsfritt.
Tegnspråk
Dette prosjektet er for tegnspråk brukere, så da er det stor fordel at alt foregår på tegnspråk. Gruppeledere bør beherske tegnspråket godt, både å forstå og kunne formidle. Det samme gjelder for deltakere. For hvis tegnspråkferdighetene er dårlige, kan det endre på dynamikken i gruppen. Det kan føre til at deltakere trekker seg litt unna og lukker seg.
Vår erfaring er at når det er sterke følelser i bildet kan tegnene bli veldig store eller veldig små, av og til små og midt i gråt som kan gjøre at det blir vanskelig å forstå. Da kan gruppeleder følge opp med spørsmål istedenfor å si ”jeg forsto ikke hva du sa?”, si heller : “Jeg skjønner at du sa at du …... , kan du utdype det litt mer? Eller: "jeg ser at du reagerer kraftig nå, hva var det som fikk deg til å reagere sånn?” Heller det enn å si “jeg forsto ikke hva du sa”.
Det er en klassisk selvforsvarsmekanisme å gjemme ansiktet sitt når en gråter, når det er snakk om døve - så kan ikke snakke mens en gjemmer ansiktet sitt. Et lite tips som vi i prosjektet har sett fungere er å gi det halvt- et minutt. Legge en pakke med kleenex ved siden av vedkommende, kanskje vedkommende da reiser seg opp og snakker videre. Eller tørker tårene og gir ordet til noen andre. Viktigste er å la personene reagere som de ønsker uten å avbryte det fordi man ikke ser tegnene eller ansiktet.