Sorg / Sorg hos barn

SORG HOS BARN

Barn og sorg

Barn kan oppleve mange forskjellige typer tap. De kan miste mor, far, søster eller bror ved dødsfall, eller de kan tape daglig kontakt med en eller flere kjære gjennom skilsmisse, fosterhjemsplassering eller adopsjon. De vanligste tap barn opplever, er imidlertid når besteforeldre dør, et tap som kan være svært smertefullt fordi disse personene har ofte viktige oppgaver i barns hverdag.

Med småbarn tenkes det her på barn fra de er nyfødt frem til de begynner på skolen. Hvordan barn forstår, vil være svært forskjellig hos helt små barn og de som er klare for skolegangen. For å forstå døden må et barn ha utviklet begreper som setter det i stand til å fatte hva som skjer når noen dør. Barn mellom to og to og halvt år har bare en liten forståelse for hva døden er, og barn under to år er for små til i det hele tatt fatte dette. Små barn vil sjelden forstå døden slik en voksen gjør det, men nærmere skolealderen begynner de å skjønne mer av det som har skjedd.

Barn strever med å forstå døden er vanlig. De skal skjønne at alt liv en gang må dø, inkludert de selv. I tillegg skal de skjønne at døden er endelig, at den som er død, ikke kan vende tilbake. Barnet skal forstå at alle livsfunksjoner stopper, slik at den døde ikke lenger kan puste, spise, gå eller leke, og at den døde ikke kan tenke, føle eller drømme. Barn må også forstå årsakene til at vi dør. De må lære å skille «magiske» årsaker f.eks. det å ønske noen skulle dø. Barnet vil gradvis forstå at det ikke er bare ytre hendelser som f.eks. noen skytes som forårsaker dødsfall, men at det også kan skyldes sykdom eller alderdom.

Barns reaksjoner er stort. Når de hører om at noen er død eller at foreldrene skal skulles, kan reaksjonene variere fra ingen reaksjon i det hele tatt til sterke følelsesmessige uttrykk. Noen protesterer høylytt, de roper eller gråter eller vil sint slå løs på den av foreldrene som forteller hva som har skjedd. Andre vil kanskje ikke oppfatte hva som sier, slik at foreldrene starter med å fortelle det på nytt fordi at de tror at barnet ikke hørte hva som ble sagt. Manglende reaksjon er ikke uvanlig, men nokså overraskende for mange voksne. Barnet kan bli fortalt hva som hendte, for like etterpå å spørre om det kan få lov til å gå ut og leke.

Barn har denne unike evnen til å tre ut og inn av følelser. I det ene øyeblikket kan de gråte av sorg, i det andre kan de gapskratte av noe morsomt. Dette er en helt fantastisk evne, og veldig sunt! Det er dette det handler om, å ta i bruk hele følelsesskalaen, kanskje bare med sekunders mellomrom. Ikke la deg skremme av disse følelsene, kjære deg, bli heller venn med dem.

Kanskje dette er noe vi voksne kan lære noe av og ta med i vår sorg?

Råd når barn er pårørende

Snakk med barna tidlig, involver dem i helsehjelpen og gi dem alderstilpassede forklaringer. Vær ærlig og konkret, bruk et «ekte språk» som ikke etterlater forvirring eller økt frykt
Vær på tilbudssiden, men respekter hvis barnet ikke vil snakke. Barn trenger også pause fra fokuset på sykdom og vansker.
Ofte er det på kvelden spørsmålene kommer. Vær tilgjengelig for barnet da.
Søsken kan ha ulike behov for informasjon og støtte – og de kan ha ulike reaksjoner. Tilpass dette til den enkelte, og snakk med dem både sammen og hver for seg.
Involver omgivelsene både for å få praktisk hjelp i hverdagen, men også for å gi barna flere alternative støttespillere og samtalepartnere.
Svar på spørsmålene så godt du kan, og hvis du ikke vet svaret så si det, og trygg barnet på at du skal si ifra når du vet.
Dersom du selv reagerer på situasjonen, er sliten, trist eller redd, så sett ord på det overfor barnet, og trygg barnet på at det ikke er farlig at du er lei deg – at du tåler det.
Barnet trenger å se og vite at den som er syk/direkte rammet får helsehjelp, men trenger også å vite at den andre forelderen også får støtte og hjelp til å tåle situasjonen.
Barn kan kjenne mestring og glede over å få hjelpe til og få oppgaver i hjemmet. La barnet hjelpe og bidra, men vær oppmerksom på at oppgavene ikke blir for store.
Sørg for at barnet får beholde en viss grad av normalitet i hverdagen, og at barnet får anledning til å delta på aktiviteter som gir ro, glede, mestring og pause. Involver andre i nettverket dersom det blir for krevende å håndtere dette selv.
Involver og informer barnets omgivelser, slik at flere kan gi forståelse, støtte og omsorg i en vanskelig tid. Det er sannsynligvis mange i nettverket som ønsker og kan være viktige støttespillere og ressurser.
Det finnes mange flotte tilbud til barn der de får være i gruppe sammen med andre barn som også er pårørende, slik at barna får oppleve fellesskap med andre i tilsvarende situasjoner. Det kan være verdifullt for barn å ta del i arrangement, aktiviteter eller støttegrupper for barn som er pårørende i tilsvarende situasjoner.
Det er verdifullt at familiene forteller om hvordan de har det og hva de kan trenge hjelp med i hverdagen til andre som kan være viktige ressurser og støttespillere, uten å være redde for at de belaster andre eller er til bry. Søk støtte hos andre som kan bidra med praktisk hjelp, samtaler eller hyggelige aktiviteter i hverdagen.