Mange tap medfører traumatiske opplevelser for de etterlatte. Ved plutselige og dramatiske dødsfall kan traumereaksjonene bli dominerende. Påtrengende minner eller «flashback» er gjenopplevelser av det som skjedde. Det kan være minner fra måten en fikk dødsbudskapet på, minner fra selve dødsfallet (dersom en var til stede) eller andre sterke opplevelser knyttet til dødsfallet. Minnene kan komme når en er våken, eller som mareritt om natten. Som oftest er det visuelle minner. Ytre påminnere kan igangsette minner fra andre sansekanaler: luktminner, berøringsminner og eventuelle smaksminner for eksempel knyttet til gjenoppliving. Ofte er disse påtrengende minnene så ubehagelige at sørgende vil forsøke å unngå alt som kan igangsette dem, som steder, situasjoner og personer som kan vekke minnene. Alt som var til stede da man opplevde traumesituasjonen, kan trigge i etterkant, enten det var noe en spiste, luktet, så, hørte eller berøringsinntrykk. Livet kan bli vanskelig dersom man i ettertid får sterkt behov for å unngå slike traumepåminnere.  I tillegg til minner som kommer ubedt, og unngåelse reaksjoner, er økt beredskap og årvåkenhet en vanlig traumereaksjon. Sorg- og traumereksjonene kan bli så sterke at sørgende «stenger av» alle følelser for å beskytte seg selv.