Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorggruppe / Gruppeledere er ikke behandlere
GRUPPELEDERE ER IKKE BEHANDLERE
Gruppeledere er ikke behandlere, heller ikke kvalifisert til å sette diagnoser- men likevel er det greit å ha i bakhodet å analysere deltakere underveis. Om noen trenger mer profesjonell hjelp, har komplisert sorg eller psykiske lidelser som kan påvirke gruppen, da kan gruppeledere sammen vurdere om det har sin hensikt å snakke med vedkommende etter samling og høre hva vedkommende tenker om samlingene er til hjelp, eller behovet for en-til en samtale er bedre, eller anbefale å ta kontakt med fastlege, NBHP el. l. Gruppeledere selv skal ikke ta det ansvaret å hjelpe deltakere til å “bli frisk” fra andre lidelser.