Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorggruppe / Etterarbeid
ETTERARBEID
Etterarbeid er like viktig som forarbeid til enhver sorggruppe samling. Kanskje det har vært mange følelser som har blitt åpnet under samlingen, kanskje det har berørt gruppeleder. Det er viktig at gruppeledere har god samarbeid og dialog at de kan ta seg tid til å prate sammen løst etter samlingen, samme kveld eller dagen etterpå. Det bør unngås å “skynde seg hjem” etter en samling. Kanskje ene gruppeleder ikke føler for å prate, mens den andre har det. Samme kan de igjen før neste samling reflektere over og forberede hverandre på dagens samling.
Som hjelper er det viktig å være raus med disse reaksjonene, vise forståelse og klare å romme dem. Det er ikke nødvendigvis behov for å si de «riktige tingene», men snarere et behov for at de skal oppleve at noen er der for dem. Noen vil ha behov for å sitte litt alene, mens andre vil trenge noen som sitter sammen med dem i stillhet, tilbyr en samtale, trøst eller berøring.
Hvis en deltaker går ut
Hvis en deltaker har behov for å gå ut, kan den andre gruppeleder følge vedkommende ut.
Et godt råd er å stille "åpne spørsmål", spørsmål som gir mulighet for å snakke om situasjonen. F.eks.: "Hva føler du nå? Hva tenker du på? Hva har du mest lyst til å gjøre nå?".
Stiller man det som kalles "lukkede spørsmål" som kan besvares med enstavelsesord som ja eller nei, er det ikke like lett å komme i gang med en samtale, eksempelvis "Har du det bra?".