Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorg / Sorgen har endret meg
Ringvirkninger
«Jeg blir aldri den samme som jeg var før dødsfallet. Da begynte det en ny tidsregning. Verdiskalaen er blitt en helt annen. Det som før hadde stor verdi og du satte stor pris på, det er ingenting. Derfor blir det så absurd av og til ser på diskusjonsprogrammer på TV. De bruker ord som enorme tragedier, og så er det ingenting. På jobben hører jeg at kollegaer sitter og snakker om problemer privat, så er det ingenting. Da velger jeg å trekke meg tilbake eller gå ut. Det er verdiskalaen som er snudd om».
Som sitatet viser, opplever mange etterlatte at det er vanskelig å forholde seg til den «normale» verden, fordi de har sett avgrunnen. Kaos lurer, et kaos som ikke bare er uorden i tilværelsen, men knyttet til tap av andre personer. Fordi plutselig død skaker opp menneskers grunnleggende trygghet, resulterer det ofte i en eksistensiell krise. Etterlatte opplever at verden snus opp ned og alt det trygge blir utrygt, at tilværelsen oppleves svært urettferdig, og at de ikke har kontroll. Mye av det vi alle tar for gitt i hverdagen, gjelder ikke lenger og den brutale omveltningen setter store krav til å tilpasse det som har hendt, både på det mentale og følelsesmessige planet. Gjennom at etterlatte «snur hver stein», gjør de seg tanker og refleksjoner som setter varige spor i form av personlige og sosiale endringer, men også mulighet for personlig vekst gjennom meningsskaping.