Det er krevende å være ungdom eller ung voksen i sorg. Mange voksne trøster seg med at de unge nok klarer seg, så store som de er blitt. De kan forvente at du skal greie deg selv, mens du selv kan føle at du trenger hjelp og støtte for å takle sorgen. Det kan samtidig være vanskelig å innrømme at du trenger hjelp. I vårt samfunn skal du helst være selvstendig og kunne greie alt selv. Mange voksne har ofte mer enn nok med sin egen sorg, og unge kan skjule sin sorg fordi de synes at foreldrene har nok fra før. Spesielt gutter gir få signaler om hva de trenger av støtte, og skyver reaksjoner og problemer unna. Da er det lett å overse dem, eller man forventer for mye av dem. For unge er derfor sjansen for å bli alene med sorgen, eller bli oversett i sin sorg, stor.

​

Økt angst og frykt er en vanlig reaksjon. Du kan for eksempel bli redd for at andre også skal dø. «Det har skjedd ett dødsfall, hvorfor skulle det ikke skje ett til?» Om noen du er glad i kommer for sent hjem, kan du bli fryktelig redd for at noe har skjedd. Du kan du bli redd for å dø selv, og oppleve frykt for å sove fordi mørket forbindes med døden. Å miste noen i ung alder kan påvirke fremtidstroen, og du kan bli redd for å dø eller for ikke å klare deg i livet. Frykt forsterkes om du opplever flere dødsfall i løpet av få år. Da kommer raskt tanken: Hvem blir den neste? Fra å være en trygg plass å ferdes i oppleves verden som en utrygg plass. Den trygghet og opplevelse av usårbarhet som mange opplever i hverdagen, som gjør at vi kan holde andres ulykke på avstand og tenke, «slikt skjer med andre men ikke med meg eller oss», erstattes av en ny sårbarhet hvor alt kan skje.

 

Engstelsen kan vise seg på flere måter, ikke bare redsel for at noe skal skje med andre i familien. Kroppen kan fortsette i alarmberedskap og forandringer i omgivelsene, fra smell til plutselige bevegelser, kan lett gi frykt. Når du i tillegg leser aviser, ser nyheter etc. og legger merke til at «det skjer jo så mye mer nå enn tidligere», kan du bli mer redd i tilværelsen. Andre begynner ofte å fortelle om dødsfall de eller kjente har opplevd og da opplever du enda sterkere utrygghet.

 

Redselen for å skille seg ut kan også være sterk. Å bli behandlet forskjellig og få alles øyne på seg på skolen fordi du har mistet en du er glad i, kan oppleves som «annerledeshet», noe mange unge synes er svært negativt. Redsel for å bli gal kan også forekomme når følelser er sterke og tanker kjennes rare.

 

Sinne og irritabilitet kan komme etter alle typer dødsfall. Mindre overskudd og energi og dårligere søvn kan gjøre at du blir mer irritabel, og det skal mange ganger lite til for å gjøre deg sint. Men sinnet kan også forekomme fordi dødsfallet i det hele tatt fant sted, og da rettes det gjerne mot andre man er glad i. Du kan også bli sint på helse- eller redningspersonell som du syntes gjorde en dårlig jobb, venner eller kamerater som ikke stiller godt nok opp, eller på dem som ikke forstår hvordan du har det. Dette kan være ufølsomme lærere, foreldre som maser, eller andre som kommer i din vei. Etter drap kan sinnet bli svært sterkt, og det rettes mot den eller de som har utført udåden. Noen, spesielt gutter, blir sinte når de er lei seg, og det er først når de er skikkelig sinte at de greier å slippe tårene til. Da trengs det en stor porsjon tålmodighet og forståelse fra familie eller venner.

 

Etter dødsfall er det også en rekke andre endringer og reaksjoner som kan komme, for eksempel problemer med konsentrasjon og hukommelse. Du kan slite med å konsentrere deg på skolen eller hjemme, samtidig som hukommelsen svekkes, noen ganger over en lang periode.

 

Hvis dødsfallet kom etter en lang sykdomsperiode, kan du ha glemt mye av det som hendte i denne perioden, eller hukommelsen kan være dårlig for perioden rundt dødsfallet og tiden etterpå.