Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Ved dødsfall / Gravstein
Gravstein
Gravferdsbyrået tilbyr alt av nye gravsteiner, oppussing av eksisterende gravstein, navntilførsel på gravstein, oppretting av gravstein som er blitt skeiv, samt montering av ekstrautstyr til gravsteinen.
Gravferdsbyrået har ulike brosjyrer og det er ofte mulig å avtale med leverandør om å se de ulike gravsteintypene i utstilling. Dere kan også komme med egne ønsker om hvordan steinen skal se ut, og lage en spesialbestilling.
Gravsteinen kan da settes opp kort tid etter begravelsen, avhengig av årstid og forhold på gravstedet.
Kirkekontorene anbefaler at det går 5-6 måneder før gravstein blir satt opp. Før den kommer på plass, vil det være et ventetegn på graven.
Urnenedsettelse
Når en kremasjon er ferdig, blir urnen sendt fra krematoriet til kirkekontoret.
Kirkekontoret tar så kontakt med de pårørende og avtaler en tid for urnenedsettelsen.
Ved urnenedsettelse møter vanligvis pårørende en representant fra kirkekontoret som bistår urnenedsettelsen.
Dersom de pårørende ønsker bistand av døveprest eller en representant fra gravferdsbyrå, må dette avtales i forkant.
Urnen skal være i jorden før 6 måneder er gått.
Det er mulig for de pårørende å velge plassering av graven.
Ta da kontakt med kirkekontoret, for å avtale dette.
De pårørende kan også velge å sette urnen ned på urnelund.
Askespredning
Mange søker om askespredning mens de lever og er friske. Det er bra, for da har man papirene klar når døden en gang inntreffer og det gjør det enklere for de pårørende.
Søknad om askespredning sendes til Fylkesmannen. Dersom de pårørende søker etter dødsfallet har skjedd, må det legges
ved skriv hvor gravferdsansvarlig bekrefter at dette var avdødes ønske.
En person som har fylt 15 år, kan selv søke fylkesmannen om askespredning.
Det er et vilkår at spredning av aske foregår i sømmelige former og på egnet sted, og at asken ikke deles, men spres samlet ett sted.
Skjema får du på gravferdsbyrået.
Hvor asken kan spres
Hvor kan asken spres? Det skal skje på et slikt sted at den blir tatt opp i naturens kretsløp, og at den senere ikke kan gjenfinnes. Det betyr at området bør ha et øde preg uten nærhet til bebyggelse eller der bebyggelse kan forventes. Det bør heller ikke være et populært utfartsområde, jf. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FAD) rundskriv P-8/2012 datert 18.12.2012.
Askespredning kan tillates på høyfjellet og i sjøen/havet. Det er nå åpnet for askespredning i elver, vassdrag og øvrig ferskvann i områder med tilstrekkelig øde preg. Videre kan det nå gis tillatelse til at urner av lett oppløselig materiale kan senkes i sjøen framfor at asken spres på sjøen/havet. Tillatelse til spredning i sjøen/ havet bør likevel ikke gis dersom det er mye båt/fritidstrafikk i området, eller der det er strender med mye bebyggelse i området.
Når det gjelder spredning over land, er det områdets karakter heller enn antall meter over havet som er avgjørende for om det gis tillatelse. Det kan gis tillatelse til spredning av aske i områder som ikke er bebygd, og der det området har et øde preg, for eksempel øde skogsområder. Imidlertid bør det ikke gis tillatelse til spredning i populære utfartsområder.
Det gis ikke tillatelse til å spre asken i nærheten av familiens hytte, da et slikt sted kan få karakter av ”privat gravsted”, jf. ovennevnte rundskriv.
Søknad om askespredning
Søknad/tillatelse når personen er i live
Tillatelse til spredning av aske kan gis mens en person fortsatt lever. Vedkommende sender da en søknad til fylkesmannen, hvor en angir det konkrete stedet en ønsker asken spredt. Søknaden må ikke begrunnes.
Det finnes ikke eget søknadsskjema hos statsforvalteren for dette, sjekk med gravferdsbyrået om de har et skjema du kan bruke. Søknaden må være underskrevet og datert, og fødselsnummer/personnummer, 11 siffer, må oppgis.
Søknad/tillatelse når personen er død
Det er den/de som sørger for gravferden som kan søke om å få spre avdødes aske når det godtgjøres at avdøde ønsket spredning. Foreligger det ikke en underskrevet og datert erklæring fra avdøde med ønske om spredning av asken etter seg, må det bevitnes av to personer at dette var avdødes ønske. De to personene som skal bevitne at dette var avdødes ønske, må skrive under på bevitnelsen med fullstendig navn, fnr., adresse, og hvilken relasjon de hadde til avdøde. Det konkrete stedet hvor asken ønsker spredt må oppgis, og dato for når vedkommende døde.
Ved askespredning er det ikke anledning til å få satt opp gravminne eller navn på minnesmerke på gravplass.
Imidlertid er det nå åpnet for at det kan være kirkelig medvirkning ved selve askespredningen, men det er ikke en plikt for prest eller annen kirkelig ansatt å medvirke.
Tillatelsen anmerkes i kremasjonsregisteret, jf. § 35 i forskrift til gravferdsloven.