Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorggruppe / Forhåndsintervju
FORHÅNDSINTERVJU
Et godt råd for å sette sammen grupper til sorggruppe er å forhåndsintervjue alle som melder behov for sorggruppe. Det er for å unngå at det blir en ubalansert gruppe. En gruppe hvor en har mistet sin partner gjennom 30 år i ventet død og en som har mistet sitt barn i selvmord har ulike behov.
Gjennom intervjuene får en også et lite innblikk i hvor vedkommende er i sin sorgprosess, om det er noen andre ting vi bør vite om for å unngå store overraskelser under samlingene. Også er det greit å bli kjent med deltakerens tegnspråkferdigheter, for å kunne tilpasse enhver deltaker. Det blir litt komplisert hvis en som har vansker med å forstå flytende tegnspråk og som bruker mye stemme, mens andre igjen ikke bruker stemme og tegner fort. Det er for å slippe at gruppeleder skal begynne å tolke eller gjenta hva en deltaker forteller, også for å unngå misforståelser. Så gjennom erfaringer er det sterkt anbefalt å forhåndsintervjue alle deltakere før en setter sammen en gruppe. Jo mer gruppeledere er forberedt, jo bedre blir samlingene