Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorg / Råd og tips
RÅD OG TIPS
Det å sørge tar tid og krefter, og ofte trenger en støtte fra andre. Her er noen tips til hvordan du kan komme deg gjennom sorgen. Det er viktig å tillate seg å føle det du føler og være forberedt på at følelsene vil endre seg. Husk at det ikke er en fasit for hva som er de rette reaksjonene, dette er helt individuelt.
Oppsøk hjelp
-
Hvis du føler skyld for noe som er sagt eller burde være sagt mens den avdøde fortsatt var i live, kan det være godt å snakke med en fortrolig, slik at du ikke er alene om disse tankene.
-
Det er spesielt viktig å oppsøke hjelp dersom sorgen påvirker dagliglivet negativt over lengre tid, eller du ikke opplever noen lettelse eller variasjon i de tunge følelsene.
Punkter
-
Pass på at du får nok ernæring og søvn, selv om alt føles likegyldig.
-
Det kan være godt å gråte, og det er ofte godt å ha noen å gråte sammen med.
-
Tillat deg å bruke tid på å tenke på den som er død og stundene dere hadde sammen. Snakk gjerne med andre som sto nær den som er død, eller som har mistet en de var glad i.
-
Når sorgen blir særlig tung, er det viktig å kontakte noen du kan snakke med. Det kan være personer du har tillit til i nærmiljøet eller i hjelpeapparatet.
-
Det kan være bra å prøve å komme tilbake til rutiner og det normale livet. Gå på skolen, jobb, delta i fritidsaktivitetene og vær sammen med venner. Da unngår du å bli sittende med de tunge tankene hele tiden.
-
Det er lov å være sint og lei seg, og det kan være lurt å få det ut, enten ved å snakke med noen, skrive dagbok eller ved å trene.
-
Det er lov å le. Selv om du, og flere rundt deg, er lei seg, er det viktig å ta en pause fra sorgen. Det er lov å ha det gøy sammen med vennene dine selv om du er lei deg - uten å ha dårlig samvittighet for det.
Tilbud fins
Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som er i samme situasjon. Flere steder i landet finnes det tilbud om samtalegrupper for sørgende. Ta kontakt med lege, helse- og omsorgstjenestene eller en menighet og spør om det finnes sorggrupper i nærheten.
Sette ord på savnet
Når man gir uttrykk for savnet, kan det dempes. Dersom du skriver om savnet, dine innerste følelser og tanker, kan det bidra til at savnet ebber noe ut, men også til at du får ryddet i tankene dine. Noen opplever at de best kan formidle savn gjennom et dikt, heller enn å uttrykke det muntlig. Forskning har spesielt dokumentert nytten av å skrive om traumatiske hendelser. Det antas å være fordi det traumatiske er vanskeligere å snakke med andre om.
Samtidig er det vår erfaring at omgivelsene lett kan trekke seg unna den sørgende over tid, hvis han eller hun ofte snakker om smertefulle ting. Da kan skriving være et godt alternativ. Du vil kanskje skrive enda mer ærlig og direkte hvis du bare skriver for deg selv, og ingen andre skal lese det. Da trenger du ikke bry deg om skrivefeil, setningsoppbygging osv., og kan la savnet komme ut på papiret eller inn på PC-en. Da vil det ikke kreve en like aktiv plass i din bevissthet.
Skriving er en måte å ytre tanker ut av hodet på. Både å tegne, lage en collage, uttrykke seg gjennom dans m.m. blir opplevd som gode måter å uttrykke sider ved sorgen på. Det viktige er at du føler at metoden gjør deg godt, og at den gjør tapet lettere å bære.
Sett av fast tid til savnet
Sterkt savn i hverdagen er vondt og kan være handlingslammende. Det er også naturlig og varer som nevnt lenger enn mange tror. Det er viktig å få grep om savnet slik at det ikke er til stede hver time av dagen. Når det har gått noen måneder etter dødsfallet, kan en forsøke å styre savnet mer. Prinsippet er enkelt; det som opptar tankene og følelsene, må styres inn mot en fast tid hvor en tillater seg selv å gå nær det, mens man resten av tiden forsøker å styre unna det.
Bruk ritualer aktivt for å dempe savn
Rituelle handlinger har en sterk følelsesmessig kraft. Gjennom slike handlinger kan vi direkte uttrykke følelser og tanker, og spesielt de som er vanskelige å sette ord på. Rituelle handlinger kan både avslutte og igangsette indre prosesser.
Noen er opptatt av at de ikke har fått grått eller at de reagerer for lite. Et besøk på graven mens en samtidig spiller musikk som den døde var spesielt glad i eller som forbindes med ham eller henne, kombinert med å snakke til den døde, eller på forhånd ha skrevet et brev som så symbolsk brennes eller rives i stykker, kan være nok til at reaksjoner settes i gang
Ta vare på de gode øyeblikkene
Hvis du klarer å åpne sansene og legge merke til det som skjer rundt deg, kan du samle på gode øyeblikk og lage mentale bilder av disse øyeblikkene. Slike gode øyeblikk er ofte gode opplevelser du har sammen med andre. Når den døde ikke er der for å dele slike øyeblikk med deg, må du finne andre i familien eller gode venner å dele dem med. Det er en god investering å styrke vennskap og være sammen med andre.
Dersom du klarer å skape gode følelser inni deg gjennom positive opplevelser, har det en enestående evne til å dempe uro og ubehag i kjølvannet av et smertefullt tap. Det betyr at hvis du klarer å ta vare på den modningen og veksten du kan oppleve, og du makter å ta vare på positive øyeblikk, kan det bidra til at du får det bedre over tid.
Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Råd til deg som var tilstede da dødsfallet skjedde
Dersom du var tilstede da dødsfallet skjedde og plages av minner fra det som hendte eller du har laget deg fantasier som er blitt plagsomme, kan du forsøke følgende: om det er bilder som er plagsomme kan du kalle dem frem og se dem for deg slik som de opptrer når de kommer uten at du ønsker det. Forsøk så å flytte dem gradvis bort fra deg, slik at de etterhvert blir mindre og mer uklare. Hvis ikke dette hjelper så kan du forsøke å tenke deg at du ser dem på en TV-skjerm. Når du har bildet fremme, så skrur du av TV-en med fjernkontrollen. Om dette er vanskelig så skifter du kanal. Du kan også la bildet eller bildene forandre seg mens du ser på dem, f.eks. fra farger til sort hvitt, eller i form, størrelse, m.m. På denne måten kan du ta kontroll med bildene i stedet for at de har kontroll med deg.