Råd til hvordan bistå pårørende
Du kan være til best hjelp gjennom å være der med den (de) etterlatte, men også respektere at hun/han har behov for å være alene. Det viktigste er ikke hva du sier, men at du har tid til å lytte og kan dele sorgen. Respekter at den sørgende tar pauser i sorgen, og kan le og more seg, selv like etter dødsfallet. Gi gjerne hjelp med praktiske ting, men forsøk å ikke ta over. Da blir den etterlatte mer hjelpeløs og passiv. Hvis du er usikker på hvordan du best kan hjelpe, så spør direkte. De sterke reaksjonene kan noen ganger medføre at den sørgende blir irritabel, og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
Husk å bry deg over tid. Mange opplever at andre ”glemmer” den døde for fort, at det alltid er dem som må ta opp den døde i samtaler. Det er viktig at en gir etterlatte mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid, og våger å strekke seg ut og starte en samtale.
Sorg / Råd til deg som er kriserammet
RÅD TIL DEG SOM ER KRISERAMMET
-
Aksepter dine reaksjoner.
-
Ikke forsøk å skyve bort reaksjonene, men konfrontér tanker og inntrykk slik at du får et bedre grep om det som hendte.
-
Sørg for at du har noen å snakke med.
-
Selv om det kan være vanskelig, er det bra å dele tanker, inntrykk og følelser med andre. Hvis få tar kontakt med deg, så ta kontakt selv hvis du orker det. Mange føler seg hjelpeløs og vet ikke hva de skal si og velger den letteste utvei, som er å ikke ta kontakt. Ikke bare sett ord på det som skjedde, men på dine indre opplevelser under og etter dødsfallet. Dette hjelper deg til å ”ordne” tanker og opplevelser.
-
Forsøk å opprettholde dine vanlige rutiner.
-
Om du er i arbeid så ikke vent lenge med å gå tilbake til arbeid, men vær klar over at du ikke kan klare jobben din som før i den første tiden.
-
Om du hadde knekket en arm ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til gro. De indre sårene du er påført gjennom dødsfallet trenger også tid for å gro, så sørg for at du gir deg tid til å sørge, og ikke forsøker å flykte fra det som har skjedd gjennom ekstra arbeid eller hektisk aktivitet.
-
Om det finnes en sorggruppe i nærheten av der du bor, kan det være til god hjelp å søke kontakt med den, slik at du kan møte andre i lignende situasjon som deg selv. Det kan samtidig være godt å få faglig hjelp gjennom samtaler med psykolog eller en annen person med god kjennskap til sorgreaksjoner.